Ufrivillig skolefravær

Skolevegring, skoleangst og bekymringsfullt fravær

Ufrivillig skolefravær betyr at barnet eller ungdommen ønsker å gå på skolen, men ikke får det til. Mange kjenner det igjen som skolevegring, skoleangst eller bekymringsfullt skolefravær. Det handler sjelden om trass eller latskap, men om at skolen oppleves så belastende at kropp og hode går i alarm.

Det starter ofte gradvis: mer uro om morgenen, vondt i magen, enkelte dager hjemme og økende tilbaketrekning. Etter hvert kan terskelen for å komme tilbake bli høy, og fraværet utvikler seg lett til en ond sirkel. Å være hjemme gir kortvarig lettelse, men gjør det vanskeligere å møte skolen igjen.

Vanlige tegn

Skolevegring kan vise seg som sterke stressreaksjoner før skoledag; uro, gråt, sinne eller panikkfølelse eller kroppslige plager som magesmerter, kvalme og hodepine. Noen møter opp, men klarer ikke å gå inn i klasserommet, være i friminutt eller gjennomføre hele dager. 

Mange kjenner på skam og opplevelse av å mislykkes, og familien kan bli stående i en krevende beredskap over tid.

Hvorfor skjer det?

Ufrivillig skolefravær har som regel en forklaring, ofte er det flere faktorer samtidig.

Vanlige årsaker er angst (sosial angst, separasjonsangst, prestasjonsangst), mobbing/utenforskap, stress og overbelastning, depresjon/nedstemthet, søvnvansker eller belastninger hjemme. Hos mange spiller også ADHD og/eller autisme inn, for eksempel gjennom sårbarhet for sanseinntrykk, sosiale krav, uforutsigbarhet eller et nivå av forventninger som blir for høyt.

Hvordan vi jobber med skolefravær hos Ung Helse Klinikk

Vi jobber praktisk og helhetlig, med mål om å få barnet/ungdommen trygt tilbake på skolen i et tempo som er gjennomførbart. Først kartlegger vi hva som ligger bak fraværet – symptomer, skolemiljø, belastninger og ressurser. Deretter lager vi en tydelig plan med små, realistiske steg mot økt oppmøte, samtidig som vi behandler det som opprettholder vanskene.

Skolevegring løses sjelden i terapirommet alene. Derfor samarbeider vi tett med familien og skolen, for eksempel kontaktlærer, og ved behov med helsesykepleier og PPT for nødvendig tilrettelegging. 

Når bør dere ta kontakt?

Det er lurt å søke hjelp så tidlig som mulig. Vi ønsker å unngå at fraværet øker og at barnet trekker seg mer tilbake i det sosiale. Jo kortere tid fraværet har vart, jo lettere er det å snu utviklingen.

Hvem kan få hjelp?

Vi tar imot barn og ungdom med ufrivillig skolefravær/skolevegring. Vi gir også støtte til foreldre og skole.

Kontakt

Time kan bestilles hos alle våre behandlere. Målet er mer trygghet og en skolehverdag som gradvis blir mulig igjen.
Skroll til toppen